Kategoriarkiv: Burgere

Superhero Burger

En ny burgersjappe har oppstått. La Belle er ei mer, i det gamle lokalet deres har Superhero Burger plutselig dukket opp. Burgerpolitiets utskremte sjekker ut hva greia er.

Hvor: Superhero Burger (kart) (ingen hjemmeside men her er en link til facebook)
Hvor mye: Mr Classic Burger: 109 grunker
Hva: En kullgrillet burger av nykvernet kjøtt med godt tilbehør.
Pommes frites? Kan kjøpes ved siden av. Tilberedt fra frossen tilstand og overlesset av grillkrydder, men ikke så verst likevel.
Oppsummert: Konseptet er veldig likt Illegal i Oslo: Lokalet er enkelt og spartansk men burgeren er noe helt annet. Jeg tror Superhero trenger litt innkjøringstid enda, men jeg ser for meg at jeg blir nødt til å komme tilbake til denne anmeldelsen og legge på en ekstra stjerne om ikke lenge.
Dommen: ★★★★☆

Greia er en streit burgersjappe av typen «fancy fast-food», noe det finnes ganske få av i Norge. Som nevnt minner stedet mye om Illegal Burger i Oslo, og tildels Sot på Solsiden (ja, en anmeldelse av Sot kommer Etterhvert™). Lokalet er innredet etter temaet «gråpapir og sponplater», og framsiden av disken er en rusten bølgeblikkplate.

Gråpapir

Burgerne grilles i en Josper kullgrill, sånn som hos Renaa: Matbaren og Illegal, og bærer tydelig preg av det med skikkelig svart stekeskorpe (nesten litt i meste laget kanskje) og en fin rosa røykrand på innsiden. Kjøttet var av god kvalitet, men pakket litt for tett og krydret med litt for mye rart etter min smak. Når man beveger seg i retning karbonadeland er det på tide å ta en u-sving eller i alle fall sette på bremsene.

En burger

Brødet er helt greit men var i mitt tilfelle ristet så det var helt sprøtt i kantene, dette blir litt for distraherende. Ellers er «Mr. Classic»-burgeren enkelt dekorert med salat, tomat, løk og majones. Alle ingrediensene var av høy kvalitet, og burgeren smakte meget bra selv om den var litt rotete stablet.

IMG_0891 IMG_0890

Jeg har troen på Superhero Burger. De har akkurat startet opp og trenger nok litt tid til å finne flyten—litt bedre kontroll på grillen, snillere håndtering av brødene, bedre logistikk i burgerkonstruksjonen—men når de har fått orden på dette blir det kanonbra.

Hjemmelaget: Kjøtt, og kjøtt

God kjøtt er som alle såklart vet den absolutt viktigste ingrediensen i en god burger. Jeg bestemte meg for å lage en burger med så kraftig kjøttsmak som mulig, og her er beretningen.

Ferdigkonstruert

De musklene som utfører mest arbeid og har mest fett er også de som smaker mest. Det er derfor en indrefilet kan skjæres med skje og er helt smakløs, mens oksehale må koke i timesvis og smaker som et fjøs. Jeg gikk for en mellomløsning og brukte bibringe som hovedbestanddel, med en liten andel oksehale for ekstra funk. Bibringe er ribbe av storfe, og er ganske seigt kjøtt med mye fett og mye smak. Halen inneholder muskler som er i bruk nesten kontinuerlig, i tillegg til masse bein og fett og brusk.

Til tre burgere:

  • 800 gram bibringe (ca. 1,2 kg med bein)
  • 200 gram oksehale (ca. 500 gram med bein)
  • Ca. 2 ts salt
  • Tre burgerbrød
  • Roquefort

Det er litt jobb å skjære kjøttet og fettet av oksehalene, uten å få med brusk og bein og hinner. Ta deg god tid og prøv å få med så mye som mulig. Bibringe er lettere å håndtere, men har fortsatt en del bein. Skjær alt kjøttet i biter som er små nok til at du får de oppi kverna, og kvern til passelig grovhet. Form til tre burgere, og salt like før steking.

Oksehale og bibringe

Stek på sterk varme. Denne kjøttblandingen inneholder masse fett (minst 20%), så det kommer til å frese og sprute og ose noe forferdelig. Ta det med ro, det blir snart mat og du kan vaske opp i morra.

Burgersteking

La burgerne hvile litt etter de har stekt. Da slipper du at kjøttsaften renner ut med en gang du tar et tygg. Mens de ligger og slapper av kan du dele burgerbrødene i to og gi de et minutt eller to i stekepanna, så de suger til seg godsakene som måtte ligge igjen der. Det er smak i hver dråpe.

Disse burgerne ble skikkelig store. Jeg brukte mine hjemmebakte kvasi-brioche-burgerbrød, men jeg lagde seks brød i stedet for åtte av denne oppskriften, for å være sikker. Det viste seg å være lurt.

Money shot

Når brødene er klare og burgerne har hvilt seg litt er det tid for konstruering og garnering. Inspirert av April Bloomfields legendariske burgerThe Spotted Pig i New York valgte jeg å gå for en minimalistisk garnering av dette mesterverket: Kun brød, kjøtt og roquefort (en kraftig fransk blåmuggost av sauemelk, til alle dere kulturløse). Kjøttet har mer enn nok smak til å bære en såpass enkel konstruksjon, og blåmuggosten harmonerer perfekt med de funky smakene fra kjøttet. Husk tørkepapir.

Nattergalen

Nattergalen er et relativt kjent og kjært sted i Trondheim sentrum, rett overfor Byhaven. De har holdt det gående i mange år, og må vel dermed gjøre noen ting riktig. Burgeren er dessverre ikke en av dem.

Hvor: Nattergalen (kart) (hjemmeside)
Hvor mye: 149 kongelige hodeplagg
Hva: En gatekjøkkenburger kamuflert som en fancy restaurantburger.
Pommes frites? Potetbåter følger med. De kunne gjerne vært sprø, men er i det minste ikke seige. Grillkrydderet trekker litt ned, men med nok aioli smaker det meste godt.
Oppsummert: Alle grep som er gjort for å gjøre dette til noe mer enn en standard gatekjøkkenburger gjør helheten verre. Jeg hadde gitt flere stjerner hadde konseptet vært ærligere og prisen lavere.
Dommen: ★☆☆☆☆

Måltidet

Presentasjonen er het grei. Brødet er litt skeivt, aiolien er litt snodig, og ketchupposen får det til å virke litt billig, men det ser absolutt appetittlig ut.

Nærmere studier maler et annet bilde. Tverrsnittet avslører at kjøttet i burgeren er en dypfrossen puck av billigste type, og det er stekt helt tørt. Av garnityr finner vi burgerdressing type gatekjøkken, salat, paprika, agurk (fersk, ikke syltet) og av en eller annen merkelig grunn, noen ekstremt forvirrede soltørkede tomater. Brødet er visstnok et «paninibrød», og ser ut som et dårlig forsøk på Focaccia. Det er relativt fritt for både smak og substans, og er for røssete til å gjøre jobben sin på noen god måte.

Ikke et veldig inspirerende syn

Osten oppå kjøttet er i det minste godt smeltet, og holder toppen av brødet på plass.

Kjøttet er krydret med samme type grillkrydder som man finner på de fleste gatekjøkken, og smaker ikke stort annet. Konsistensen er som en typisk løvstek. Kjøttet er godt stekt og har en fin stekeskorpe, ellers har jeg ikke mye positivt å si.

Potetene er greie på smak, om ikke konsistensen er helt hundre prosent. Innsiden er som potetmos, og utsiden mangler ganske mye på å være sprø. De er krydret med samme type grillkrydder som burgeren. Aiolien som følger med er ganske god, men en ansamling av den typen fett man finner i en pose majones som har ligget for lenge i kjøleskapet trekker inntrykket noe ned.

Dvaske potetbåter

 

Totalt sett er denne burgeren en svært skuffende opplevelse. Bytt ut brødet med et standard burgerbrød med sesamfrø, sleng på litt sylteagurk og kanskje en stripe bacon, og bytt ut de stakkars malplasserte soltørkede tomatene med sine ferske brødre, og du har en helt kurant gatekjøkkenburger. Slik som det står er dette dog en fullstendig katastrofe av en burger, som utgjør seg for å være noe helt annet enn den egentlig er, og prisen på 149 kroner er uakseptabelt høy.

Trondheim Mikrobryggeri: Juleroastporkburger

Trondheim Mikrobryggeri, kjent for middelmådig øl og temporalt utfordret betjening, er mesteparten av året ikke verdt å besøke. I juletider, derimot, serverer de et burgerkonsept som er legendarisk nok til å rettferdiggjøre stedets eksistens.

Hvor: Trondheim Mikrobryggeri (kart) (hjemmeside)
Hvor mye: 175 mynter, 198 med medisterkaker
Hva: En høyst utradisjonell burger av langtidsstekt svinekjøtt (pulled pork) med epleskiver, tyttebær og julesaus.
Pommes frites? Tykke grillede potetbåter følger med. De er kompetent utført men kanskje ikke veldig spennende.
Oppsummert: Tøy burgerbegrepet litt, og juleburgeren på Mikro er en fantastisk opplevelse, og en perfekt sen lunsj midt i stressende julegavehandling.
Dommen: ★★★★☆

Navnet i seg selv er en munnfull stor nok til at man nesten blir mett av det. «Juleroastporkburger» er et konsept som kan få burgerpurister til å se rødt, men om man er villig til å utvide sine burgerhorisonter littegranne blir ganen klekkelig belønnet, smaksopplevelsen er nemlig fantastisk.

Mellom de to delene av brødet (som er en billig kommersiell type, og burgerens svakeste ledd) finner du tynne, sprø og syrlige epleskiver, en solid mengde saftig og mørt svinekjøtt som sannsynligvis har stekt i timesvis (digresjon: finnes det noe godt ord for «pulled pork» på norsk? «Dratt svin» høres ikke helt bra ut.), tykk og fyldig julesaus, og en god klatt med tyttebærsyltetøy. På tallerkenen ligger en liten porsjon rødkål og en haug stekte potetbåter. Om ikke dette er nok til å gi deg julestemning, kan du slenge på noen kroner ekstra og få med medisterkaker.

Du, kjære leser, vakker og intelligent som du er, har selvfølgelig allerede forstått at dette er en noe utradisjonell burgerkreasjon. Men alt funker: Svinekjøttet er smaksrikt, behagelig krydret, og utrolig mørt. Eplene bidrar med frisk sødme og et behagelig teksturavbrekk. Tyttebærsyltetøyet er søtt og syrlig. Sausen er tykk nok til at den ikke renner utover og roter det til, og binder det hele sammen. Brødet er anonymt men på ingen måte i veien.

Alt i alt er dette såpass utradisjonelt at jeg ikke kan gi full score, men jeg vil likevel anbefale denne burgeren på det varmeste. Smak også på juleølet mens du er der, det er ikke verdens beste, men funker godt sammen med maten. Styr dog unna krydderølet.

Lynkjapt: Illegal Burger i Oslo

Det ryktes at Illegal serverer Oslos beste burger. Når jeg først var innom Oslo kunne jeg selvfølgelig ikke ikke gå dit og prøve burgeren (denne setningen er sponset av norsk forening mot mot dobbelnekt).

Illegal ligger like ved Youngstorget i et ganske anonymt og veldig lite men trivelig lokale med mye turkis. Serveringen er ganske spartansk, her er det ingen hvite duker og servitører med tversover. Jeg gikk opp til kassa og bestilte meg en bluecheesebaconburger med grillede poteter og en Punk IPA (ølutvalget er lite men godt), og fikk den servert etter kun et par minutter, så effektiviteten er det ingenting å si på.

Og det må jeg si, burgeren er rett og slett dritgod. Den er designet for å spises med hendene, og blir servert halvveis pakket inn i vokspapir. Kjøttet er utrolig saftig og har fin konsistens og skorpe, og et lite hint av røyksmak fra jospergrillen. Brødet er mykt og godt og kanskje litt i slappeste laget, men faller ikke helt sammen. Baconet, blåmuggosten og resten av tilbehøret er rikelig og av høy kvalitet. Å spise burgeren uten bestikk er definitivt en tohåndsaffære og kan være utfordrende for de med over snittet naturlig isolasjon rundt munnregionen, men er absolutt gjørbart med et par servietter.

Potetene er sprøe og gode og gjør jobben, spesielt sammen med aiolien som følger med.

Illegal burger anbefales på det varmeste, selv om de ikke er i Trondheim.

Hjemmelagd #2: Baconoverdose

(Hoi, lenge siden sist. Beklager, det kommer sannsynligvis til å gjenta seg.)

Haha, nei, baconoverdose er selvfølgelig et rent hypotetisk konsept. For mye bacon er en praktisk umulighet som kun eksisterer i fysikkeksperimentland, der tau er masseløse og alle kyr er punktformet.

Men over til burgeren. I dag består kjøttblandingen av ca. 60% mørbrad og 40% entrecôte. Mørbrad er godt på smak men inneholder veldig lite fett, så jeg fikk tak i et stykke entrecôte med kraftig marmorering og tykk fettrand for å kompensere. Tilsammen var det ca. 1,2 kg kjøtt, som ble kvernet og formet til tre hamburgere.

Entrecôten gjorde at fettnivået ble helt akseptabelt, og alt i alt må jeg si meg rimelig fornøyd med kjøttet i denne burgeren. God cheddar, karamellisert løk og en stabel med tykke baconskiver utgjorde brorparten av tilbehøret, så biffsmaken hadde sannsynligvis ikke kommet til å dominere uansett hva jeg hadde brukt.

Ingenting smaker bedre med bacon enn bacon, så når jeg skulle lage chipotle aioli byttet jeg ut deler av fettet med baconfett (som var til overs etter frokosten). Resultatet ble rett og slett aldeles fantastisk, baconfettet gir en helt ny dimensjon til en saus som allerede er svært god (om jeg må få si det selv).

Dette var også første gangen jeg brukte mine egne hjemmelagde burgerbrød, og de fungerte utmerket. Oppskriften anbefales på det varmeste.

Dagens burger, topp til bunn:
Hjemmelagd brød
Chipotle aioli med baconfett
Karamellisert løk
En hel del skiver bacon
Engelsk cheddar
240 gram mørbrad og 160 gram entrecôte, nykvernet
En tykk skive bifftomat
Et bar blad rapidsalat
Enda mer chipotle aioli
Bunnen av brødet

Barmuda

Barmuda har lenge vært et fast innslag på stripa på Solsiden. Men er de i stand til å levere en spiselig burger? Burgerpolitiets utskremte reporter lodder stemningen.

Hvor: Barmuda (kart) (hjemmeside)
Hvor mye: 169 kronasjer
Hva: En godt konstruert restaurantburger av lokalt kalvekjøtt med bra tilbehør.
Pommes frites? Tynne pommes frites stekt med skallet på følger med. De er absolutt kompetent utført, om ikke akkurat noen åpenbaring. En liten grillet maiskolbe følger også med.
Oppsummert: Gode råvarer og spennende tilbehør gjør Barmudaburgeren til et meget bra alternativ for den semi-kresne lunchspiser.
Dommen: ★★★★☆

menyen er burgeren beskrevet slik: «200 gr burger av lokal kalv med agurkrelish, jalapenjos, salat, cheddardipp, maiskolbe og pommes frites». I tillegg til dette er den dandert med tomat og løk, og jeg mener jeg kjente en antydning til dressing nederst i burgeren.

Toppen av brødet ligger opp ned når burgeren blir servert, og bugner over av jalapenos, agurmkiks og ostesaus. Agurkmiksen og jalapenosene er artige valg, men kvaliteten er helt ordinær – tilsvarende det du får kjøpt på glass i butikken. Ostesausen er veldig spennende, og har en festlig smak som minner om en mellomting mellom billig «cheez whiz» på tube og skarp cheddar. Til sammen setter trioen en unik og spennende smak på burgeren.

Kjøttet er godt på smak, men noe pregløst. Som vanlig i denne sjangeren burger er det kvernet litt for fint og stekt litt for tørt. Det er absolutt passerbart, men når det skrytes av «lokal kalv» var forventningene mine litt høyere.

Grøntforet i bunnen av burgeren er friskt og godt, og avrunder burgeren på en bra måte.

Pommes fritesen som følger med er meget spiselig. Potetene er kuttet ganske tynt og stekt med skallet på, og er sprø og fine. Det følger også med en liten grillet maiskolbe, som er helt grei på smak og ikke har så mye å si fra eller til for totalinntrykket.


Jeg ble faktisk ganske imponert over burgeren på Barmuda – den var betraktelig bedre enn jeg hadde forventet, og går rett inn på listen over de beste i Trondheim. Anbefales.

Hjemmelagd #1: Ny kjøttkvern!

Kjøttet er selvfølgelig den viktigste bestanddelen i en god burger. Det er veldig mange faktorer som spiller inn på hvordan resultatet blir, her er mine kjepphester:

  • Den må være laget av kjøttstykker med mye smak. Altså ingen indre-/ytrefilet eller noe sånt tull, og ingen kjøttdeig lagd av avkapp, brusk og sener.
  • Kjøttet må inneholde mye fett – minimum 20%, og gjerne mer. Dette gjør burgeren saftig og smakfull.
  • Kverningsgraden må være ganske grov, så man ikke føler at man spiser en karbonade eller en medisterkake.
  • Burgeren må stekes på høy varme slik at den får god stekeskorpe.
  • Kjernen må være litt rosa for å beholde saftigheten.

Skal man ha det gjort skikkelig må man gjøre det selv. Derfor har jeg nylig investert i en kjøttkvern, for å få full kontroll på burgerne hjemme.

Til det første forsøket har jeg valgt å kjøpe litt over en halv kilo høyrygg, som kommer fra skulderområdet på kua. Dette er et billig kjøttstykke som vanligvis brukes som grytekjøtt i Norge, fordi det ikke er spesielt mørt. Høyrygg er svært godt egnet til burgere fordi det er svært smaksrikt og inneholder mye fett, siden det skal kvernes gjør det ikke noe at det ikke er så veldig mørt.

Jeg startet med å skjære kjøttet i små biter for å få det lettere gjennom kvernen. Så lot jeg det ligge i fryseren et kvarters tid for å kjøle det ned mot 0 grader, dette gjør det lettere å kverne uten at det blir helt moset.

Kverningen gikk som en drøm, og jeg satt igjen med nok kjøttdeig til å lage to solide burgere på noe over 250 gram hver. Kjøttet må håndteres forsiktig og ikke pakkes for tett, for å unngå den fryktede medisterkakeeffekten. Av samme grunn tilsatte jeg ikke noe salt eller andre krydder – dette bør utsettes til like før steking.

Burgerne fikk stå og avkjøle seg i kjøleskapet en halvtimes tid før steking så de skulle henge litt bedre sammen. Stekepannen ble satt på full styrke og fikk litt olje i seg. Jeg ga burgerne et godt lag med salt på begge sider (mye mer enn du tror!) før de gikk i panna sammen med to tykke skiver rødløk.

Etter å ha stekt burgerne godt på den ene siden ble de snudd og fikk et solid lag med god engelsk cheddar over seg. Jeg la lokket på panna ca. et minutt for å smelte osten skikkelig.

Brødene var helt vanlige butikkkjøpte burgerbrød med sesamfrø. De fikk seg en liten runde i stekepanna mens burgerne hvilte seg litt. Slik så det ut når burgerne var ferdig stablet:

Resultatet ble kanonbra. Burgeren hadde kraftig kjøttsmak og god konsistens, den var svært saftig og hadde fin stekeskorpe, og tilbehøret gjorde jobben bra. Her følger oppsettet på dagens burger, sammen med det obligatoriske «delt-i-to»-bildet.

Dagens burger, topp til bunn:
Brød
Et tykt lag chipotle aioli
En tykk skive bifftomat
En tykk skive rødløk, stekt i panne sammen med burgeren
Engelsk cheddar
270 gram nykvernet høyrygg
En halv Avocado, grovt hakket og tilsatt litt salt, pepper og balsamico
Brød

Renaa: Matbaren

Helt siden i vår har det hengt et stort banner på Solsiden som forteller at her skal Renaa: Matbaren åpne i løpet av sommeren 2012. Etter å ha undersøkt litt på nettet hva slags sted dette kan være ble jeg bare mer og mer positiv, og jeg har sett fram til åpningen.

Renaa Restauranter er Sven Erik Renaas hjertebarn, og har tre forskjellige konsepter i Stavanger: Restaurant, Matbaren og Xpress (oppgitt i synkende fancyhetsgrad). De har nå valgt å åpne Matbaren i Trondheim, og det ser ut til å være et konsept som matcher Solsiden meget bra. Menyen (lunsj/middag) er svært spennende, men det er såklart burgeren som skal testes her.

Hvor: Renaa: Matbaren Solsiden (kart) (hjemmeside)
Hvor mye: 185 spenn på lunchmenyen, 220 på middagsmenyen.
Hva: En high-end burger av svært godt kjøtt grillet til ønske.
Pommes frites? Belgisk-type pommes frites følger med burgeren, og er blant de beste jeg har smakt noensinne. Tykk sprø skorpe, og innsiden er som smør.
Oppsummert: Burgeren er fantastisk utført på nesten alle måter, og totalopplevelsen er enestående. Dette må være Trondheims beste tradisjonelle burger, og muligens en av landets beste.
Dommen: ★★★★★

På menyen er burgeren beskrevet på følgende måte:

Matbarens «deluxe» BBQ burger i vårt hjemmelagede burgerbrød, crispy bacon, isberg salat, tomat, søt løk og BBQ saus og pommes. Kvernet oksekjøtt fra Prima Jæren, 40% oksebryst, 40% bibringe og 20% entrecôte grilles som du ønsker det i Josperen

Og dette høres allerede her svært spennende ut for min del. Her er det oppgitt hvilke deler av kua burgeren består av, samt at den kan stekes så rosa du vil – dette forteller at Renaa tar råvarene sine svært seriøst. Denne måten å lage en burger på er vanlig i utlandet, men er så langt dessverre nesten som en kuriositet å regne i Norge.

Nybakt brød og rørossmør følger med alle hovedretter, og allerede her var listen lagt. Brødet var rykende varmt og saftig med sprø skorpe og var en perfekt liten forrett mens jeg ventet på burgeren.

Ølutvalget er ikke det helt store, men en Brooklyn Brown Ale fungerer bra til en burger, og smaker spesielt godt når den er så upåklagelig temperert som her.

Burgeren krever litt montering før den spises. Jeg vil anbefale på det varmeste å ta kniven og gaffelen fatt etter endt stabling, burgeren blir nemlig svært høy og falleferdig. Det følger med en skål majones og en skål med en slags BBQ-saus, men jeg velger å ikke ha noe mer på burgeren enn det som allerede er mellom brødene: Salat, tomat, løk, og bacon. En halv sylteagurk følger også med og er fin å knaske på ved siden av.

Grønnsakene er friske og fine, baconet er sprøtt og godt. Brødet ser ut til å være at briochetype, uten å være for tungt, men er likevel heftig nok til å ikke gå i oppløsning under det saftige kjøttet.

Og det er ingen tvil om at det er kjøttet som er stjernen i denne burgeren. Skikkelig saftig, masse kjøttsmak, godt krydret, god men ikke for overdøvende grillsmak. Burgeren kommer stekt medium som standard, noe som gir en veldig passende grad av rosafarge i midten. Om jeg skal ha noe å utsette måtte det være at kjøttet kunne vært kvernet litt grovere, og at det kunne hatt litt mer stekeskorpe, men helhetsinntrykket er likevel fantastisk bra.

Pommes fritesen er blant den beste jeg har smakt noensinne. Den virker belgiskinspirert, og er grovt skjært og fritert minst to ganger, for å få et ekstremt sprøtt ytre og et indre som er smørbart. i tillegg bidrar meget god potetsmak, perfekt salting og fantastisk majones til dypping til at pommes fritesen alene er besøket verdt.

Renaa har klart å produsere et mesterverk av en burger, som utvilsomt er en av de beste jeg har spist til nå. Jeg gleder meg allerede til neste besøk.

Graffi – Bluecheeseburger

Helt siden Graffi åpnet for noen år siden har de vært beryktet for de gode burgerne sine. Lever de opp til forventningene?

Hvor: Graffi midtbyen (kart) (hjemmeside)
Hvor mye: 149 gryn på middagsmenyen, 139 på lunchmenyen (25 for pommes frites og annet tilbehør)
Hva: En skikkelig god grillburger med bra garnityr.
Pommes frites? Graffi har blant byens beste pommes frites. Skikkelig sprø på utsiden, myke og gode inni, passe salte. Løkringene er også gode.
Oppsummert: Graffi har holdt på med dette lenge og vet hva de gjør. Dette er en solid burger fra en solid konseptrestaurant. Kjøttet kunne vært en del saftigere, men helheten er likevel svært bra.
Dommen: ★★★★☆

Graffi har mange burgere på menyen. I tillegg til burgere av storfekjøtt med forskjellig tilbehør har de også et par tunfiskburgere og lakseburgere, kyllingburger og vegetarburger. Denne gangen gikk jeg for en bluecheeseburger, som kommer med brød fra Godt Brød, salat, tomat, rødløk, sylteagurk, dressing og en solid skive med blåmuggost. En klatt coleslaw ligger ved siden av burgeren på tallerkenen.

 

Burgeren ruver ganske høyt på tallerkenen, og er penetrert av et trespyd som er ganske nødvendig for at tårnet ikke skal kollapse. Å håndholde denne burgeren er ganske uaktuelt, så jeg tar kniven og gaffelen fatt.

Kjøttet er godt stekt og på grensen til tørt, men har masse smak. Det har en stekeskorpe som er nesten rødaktig i fargen, og en ganske tydelig røyksmak, som tyder på at det er stekt på en vedfyrt grill. Krydringen er bra, og konsistensen er grov. Alt i alt er dette meget godt, selv om det kunne vært mer saftig.

Grønnsakene er friske og gode, og passer burgeren godt. Blåmuggosten var mild men god, rikelig, og passe smeltet. Coleslawen som følger med er frisk og fin, og er en god kontrast til røyksmaken på burgeren.

Pommes frites følger ikke med burgeren, men kan kjøpes ved siden av for 25 kroner. Disse er grovt skjært, skikkelig sprø på utsiden, og fluffy inni. Meget gode. Løkringene kan også anbefales, de er store og har behagelig løksmak.

Graffi har skikkelig kontroll på burgerne sine. Anbefales.